Separasjon - Edvard Munch

Seperasjon av Edvard Munch (1863-1944) ble malt i 1900.

Bildet består av en mørk manneskikkelse og en lys kvinneskikkelse. De er ved ei strand, et stykke fra havet. Kvinnen beveger seg bort fra mannen. Bildet inneholder en rekke symboler, blant annet et visnet tre, mørke og lyse farger, en plante og sorte skyer. Fargene som er brukt er klare og rene. Fargene er ikke nyanserte og overflaten er relativt flat. Lyset i bildet kommer fra høyre, men dette har liten effekt i bildet. Det er malt med en røff stil, karakteristisk for Edvard Munch. Det er derimot ikke et problem siden det estetiske kommer i andre rekke i dette bildet. Bildet har også et dramatisk perspektiv, som gjør at det blir mer liv i bildet.

Edvard Munch står igjen som, ikke bare en stor norsk kunstner, men en stor kunstner i verdenssammenheng. Han var en foregangsperson innenfor ekspresjonismen med sine symbolske malerier og trykk. Seperasjon er et godt eksempel på denne typen kunst.

Bildet fremkaller mange følelser, det beskriver kjærlighetssorg på en veldig tydelig måte, også på overflatenivå. Dykker vi dypere finner vi mange symboler og følelsesrelaterte elementer. Jeg syntes at bildet er godt gjennomført og jeg kan kjenne meg igjen i situasjonen, uten at jeg har opplevd den så dramatisk. Jeg føler ikke at bildet er enestående, men det er et vakkert verk.

Komposisjonen er satt sammen av symbolene og personene. Det illustrerer splittelse og avstand, samtidig som bildet er ganske intimt og tett. Den tidligere nevnte dybdevirkningen skaper rom og avstand i bildet. Ettersom at objektene i bildet ikke er helt figurative, kan han bruke dem som frie former til å gi bildet den utformelsen han ønsker.

Seperasjon illustrer lengsel, kjærlighetssorg og depresjon. Bildet illustrer en mann som elsker noen han ikke kan få. Kvinnen på bildet er svevende, guddommelig og uoppnåelig. Hun er i lyse, hellige farger. Han er i mørke, dystre farger. Dette skaper en sterk billedmessig kontrast, samt en sterk følelsesmessig kontrast. Den forlatte mannen holder seg til sitt følelsesmessige blødende hjerte, som han prøver å stoppe. Han blør ut, og etterlater et tomrom i hjertet sitt.

Bak den fantastiske kvinnen henger det en gyllen hårlokk igjen, som strekker seg mot hodet hans. Hun er altså i tankene hans, men ikke lenger i hjertet. Det visne treet bak, symboliserer den visnede mannen som lider under fordums kjærlighet. Under mannen står en rød plante. Rød er kjærlighetens farge, og planten minner om silhuetten til til to mennesker som holder rundt hverandre. Denne planten illustrerer minnet om de to, da de var sammen. Den sørgende mannen holder blikket ned i retning av planten i det hans tanker går hen til kvinnen.

Maleriet er en illustrasjon på sorgen av å miste sin elskede. Det er ikke en avbildning av en situasjon der en kvinne går fra en mann. Mannen er alene på bildet, og følelsene hans danner miljøet rundt ham. Det er minnet om kvinnen som er på bildet, ikke kvinnen selv.

Edvard Munch var svært opptatt av å skildre følelser og sinnstilstander, noe som han er veldig god på. Det er en grunn til at Edvard Munch er en av verdens mest kjente kunstnere, og dette er nok et godt eksempel på hans dyptgående emosjonelle oppfattelse.